Hva skjer når nettbrettet kommer før verktøyet?

Skrevet

Hva skjer når nettbrettet kommer før verktøyet?
I et debattinnlegg i Klassekampen stiller jeg spørsmål ved skjermbruk i skolen – og slår et slag for praktisk læring, verksteder og arbeid med hendene. Her er en forkortet versjon av teksten.

Skjermbruk i skolen diskuteres overalt – på personalrom, i politiske møter, i faglitteratur og i media. Mange foreldre er usikre: Samtidig som myndighetene anbefaler mindre skjermtid for barn, får mange elever utdelt iPad allerede i 1. klasse.

Frustrasjonen er stor. I en kronikk på NRK skriver Ane Torp Dahl at hun drømmer om å knuse nettbrettet i protest. Hun er ikke alene. Facebook-gruppen Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen har titusenvis av medlemmer. En digital motreaksjon er i gang.

La meg være tydelig: Jeg er ikke imot skjermbruk i undervisningen. Jeg bruker digitale verktøy selv, både som lærer og som medforfatter av Verkstedet, et heldigitalt læremiddel for ungdomsskolen. Digitale læremidler kan være nyttige – de kan kombinere tekst, lyd og bilde, og de kan oppdateres raskt. Samtidig kjenner vi alle på ulempene: mindre konsentrasjon, mer uro og kortere oppmerksomhet.

Problemet er mengden – og rekkefølgen. Når nettbrettet kommer tidlig, men verkstedene forfaller, blir balansen feil.

Samtidig som skjermbruken øker, opplever mange skoler materialmangel og nedprioriterte praktiske fag. Sløydsaler uten fungerende utstyr, skolekjøkken med foreldet inventar, musikkrom uten instrumenter og kunst- og håndverksrom uten verktøy. Dette er ikke overdrivelser – det er hverdagen mange steder.

En landsdekkende undersøkelse fra 2019 viste at 10 % av skolene manglet sløydsal helt. Mange av dem som hadde sløydsal, rapporterte om ødelagt og flere tiår gammelt utstyr.

Grunnlaget for ferdigheter, mestring og materialforståelse legges tidlig i skoleløpet. Derfor må vi stille spørsmålet: Er det ikke viktigere å ruste opp skolens verksteder enn å gi stadig yngre barn nettbrett?

Å bruke hendene til å lage noe har vært grunnleggende i læring i lang tid. Allerede i 1910 pekte filosofen og pedagogen John Dewey på at barn lærer gjennom aktivitet, erfaring og meningsfull handling – ikke gjennom passiv mottakelse.

I de praktiske fagene får barn og unge nettopp dette: erfaring med å løse problemer, bruke verktøy, forstå materialer og se sammenhengen mellom idé og handling. Enten det handler om å bygge, reparere, lage, redesigne eller skape, må elevene finne ut av ting underveis. Det er læring i praksis.

Nå er en ny stortingsmelding for 5.–10. trinn på vei, og det etterlyses innspill om mer praktisk læring i skolen. Mitt forslag er enkelt:

Gi midler til skolens verksteder, skolekjøkken og musikkrom. Sørg for kompetente faglærere, fungerende utstyr og gode rammer for praktisk undervisning.

Når det er på plass, kan digitale verktøy fungere slik de er ment: som et supplement til praktisk arbeid – ikke en erstatning. Det er i møtet mellom hånd, hode og handling at læring får mening.

Kilder og videre lesning