Utstillingen har fått tittelen «Spretten som en skulptur». Arbeidene består av 53 skulpturer plassert på esker i primærfarger, og en video av elevenes arbeidsprosess. Skulpturene kan minne om Gisle Harr sine miniatyrskulpturer, som blant annet har vært utstilt på Høstutstillingen.
Forventningene er skrudd i taket når barna viser sin første store skulpturutstilling i skolens aula. Og de innfris. Ikke bare fordi skulpturene er imponerende laget, men fordi barna har funnet seg selv, sin strek og sitt særegne uttrykk. Den smittsomme entusiasmen som utspiller seg i hver eneste figur oser av skaperglede og mestring.
Barnas skulpturer beskrives enklest som fargesterke, uttrykksfulle og unike. Skulpturene evner å kommunisere med betrakteren og fremkaller tanker og positive følelser. Men også skulpturelle kvaliteter som følelsen av bevegelse kommer sterkt til uttrykk. Det er form og volum, det er bevegelse og retning.
Mens de yngste barna har store, runde former som kan gi en følelse av ro, har de eldre barna mer vinklete former som skaper spenning. Skulpturene har flagrende hår, tyll om livet, kapper og boksehansker. Du møter på en danser i svevet, en turner stående i bro eller sittende i spagat på bommen. Du ser en bokser i ferd med å slå et kraftig slag, en tyv med pengesekken høyt hevet og en supermann med kappe.
Men det er ikke bare det som gjør barnas skulpturer interessante. Det er den følelsen av ikke å ha sett dette før.
Jeg betrakter skulpturene, betrakter barnas kunst og ser deres nysgjerrighet, åpenhet og trang til å medvirke. Barn er ikke små voksne, men personligheter, sier Gro Dahle, som i en årrekke har formidlet kunst til barn og unge, har beskrevet kunst som en oppdagelsesreise, en «forskningsprosess», et uttrykk for en personlighet, som kan bli møteplass for nye erfaringer og opplevelser. Barns møte med kunst er altså et møte mellom to personlighetsuttrykk. Denne utstillingen er en slik møteplass.