av Janne Lepperød – lektor og fagbokforfatter
Vi vil ha en mer praktisk skole. Da må vi også betale for læreren som står ved siden av eleven når saga setter seg fast.
Det er noe betryggende ved en høvelbenk. Den står der. Den trenger ingen oppdatering, og den har ennå ikke bedt meg godta de nye brukervilkårene. Men den har en begrensning: Den kan ikke undervise. Det kan heller ikke symaskina. Når undertråden floker seg, kommer det ingen pedagogisk forklaring fra spolehuset. Der sitter bare floka.
Jeg nevner dette fordi regjeringen i april fordelte 191 millioner kroner til praktisk utstyr i skolen. Ordninga omfatter nå også de yngste elevene. Det er bra. Jeg har ønsket meg penger til verkstedene lenge.
Men hvem skal stå der sammen med barna?
Elevenes manglende motivasjon har vært diskutert så lenge at den snart framstår som en egenskap ved elevene. De har skolesekk, mobiltelefon og manglende motivasjon. Elevundersøkelsen 2025 viser en liten bedring på 10. trinn etter flere års nedgang. På 7. trinn er nivået uendret. 58 prosent på begge trinn er interesserte i å lære i mange eller alle fag. Undersøkelsen forteller ikke hvilke fag de tenker på.
En annen rapport fra 2025, fra evalueringen av fagfornyelsen, kommer nærmere erfaringene. Elever i kunst og håndverk beskriver gleden ved å lage noe og klare det som først var vanskelig. Forskerne viser også hvordan konkret veiledning hjelper dem videre. Det siste er verdt å dvele ved. Veiledning krever at noen er tilgjengelig.
Se for deg tolv tolvåringer med sag, plank og hammer. Læreren viser hvordan trestykket festes. Elevene prøver. De må måle, vurdere og justere. Noen får det til. Andre trenger å se det én gang til. Se så for deg at gruppa er dobbelt så stor. En elev har saget skjevt. En annen står med hånda i været. En tredje får ikke festet planka. Og der står den. Etter hvert kommer uroen. Da kan vi diskutere konsentrasjonen deres. Vi kan også diskutere hvor lenge de har ventet. Dette er en tenkt scene. Men behovet for hjelp er høyst virkelig. En lærer skal ivareta sikkerheten, forstå hva eleven strever med og vise neste håndgrep. Det krever kunnskap, tid og nærvær.
Som lærer kjenner jeg gleden ved å lære barn å snekre, veve, sy og male. Jeg kjenner også øyeblikket før noen gir opp. Ofte trenger eleven en liten forklaring, akkurat da.
Materialene har sine egne vilkår. Treet sprekker. Leira siger. Sømmen blir skjev. Eleven må se etter, kjenne etter og prøve igjen. Hode, hjerte og hender hører sammen i dette arbeidet.
Det er også en øvelse i tilstedeværelse. Oppmerksomheten har noe å feste seg ved: en overflate, en form, et problem som krever en løsning. Langsomheten gir rom for å oppdage det vi ellers kunne skyndet oss forbi.
I kunst og håndverk skapes det gjenstander og forbindelser: mellom tanke og handling, mellom mennesker og mellom oss og omgivelsene. Å lære å reparere noe kan også forandre blikket på det vi ellers ville kastet.
Et verksted er ingen garanti for konsentrasjon. Også der kan eleven kjede seg og miste tråden. Derfor betyr oppgavene, fagkompetansen og lærerens mulighet til å følge opp så mye.
I 2019 undersøkte Liv Merete Nielsen og jeg situasjonen for utdannede faglærere. Respondenter beskrev vansker med å få arbeid i skolen og at de kunne bli satt til andre oppgaver enn undervisning i eget fag. Studien beskriver ikke dagens situasjon. Men spørsmålet består: Hva hjelper det å utdanne faglærere dersom elevene ikke får møte dem?
I kronikken «Framtiden fritar ikke teknologien fra kritikk» spurte jeg hva som forsvinner når det digitale får mer plass. Teknologien blir kjøpt inn. Verkstedene blir prioritert eller nedprioritert. Dette er valg. Når KI kan levere et forslag før eleven har undersøkt problemet, må skolen fortsatt gi rom for selve undersøkelsen. For øvelse, materialkunnskap og dømmekraft.
Gi verkstedene varige midler til materialer og vedlikehold. Ansett faglærere og bruk kompetansen deres. Sørg for videreutdanning og en øvre grense for gruppestørrelsen i praktisk verkstedundervisning.
En mer praktisk skole må merkes av eleven som står med saga i hånda og trenger hjelp. Det er der løftet skal innfris.
Referanser:
Borgen, J. S., Murtnes, Å., Bergsland, J. E., Bottolfs, M., Hellenes, O., Husebø, Ø., Møller-Skau, M., Randers-Pehrson, A., Rimstad, Å., Thorrud, S., Strøm, I. T., & Weum, K. B. (2025). Elevenes læringspraksiser i de praktiske og estetiske fagene i LK20: Evaluering av de praktiske og estetiske fagene i fagfornyelsen. Delrapport 3 (Skriftserien nr. 157). Universitetet i Sørøst-Norge. https://www.usn.no/getfile.php/13934316-1770025809/usn.no/forskning/Prosjekter/EvaFag/2025_157_Borgen%20et%20al_Rapport%203.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2026, 21. april). Deler ut 191 millioner til en mer praktisk skole [Pressemelding; oppdatert 22. april]. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/deler-ut-191-millioner-til-en-mer-praktisk-skole/id3156892/
Lepperød, J. (2026, 5. oktober). Framtiden fritar ikke teknologien fra kritikk. Kommunal Rapport. https://www.kommunal-rapport.no/meninger/framtiden-fritar-ikke-teknologien-fra-kritikk/875191
Nielsen, L. M., & Lepperød, J. (2019). Hvorfor elever mangler kompetente lærere i Kunst og håndverk. FormAkademisk, 12(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.3629
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-a). Elevenes motivasjon. I Elevundersøkelsen 2025: Færre elever opplever mobbing og flere er motiverte. Hentet 6. oktober 2026 fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/analyser/2025/elevundersokelsen-farre-opplever-mobbing-flere-motiverte/elevenes-motivasjon/