Vi tenker med hendene
Les gjerne det underfundige diktet Hånden av Wisława Szymborska. Jeg leser det som et spørsmål om hva slags mennesker vi ønsker å hjelpe barna våre å bli. Et spørsmål som bør ligge langt fremme i pannelappen – eller rettere sagt i hendene – når vi legger til rette for læring.
For vi tenker med hendene, forstår gjennom å skape og opplever mestring gjennom å prøve og feile. I de praktiske fagene får barn og unge erfare hvordan ideer blir til form, hvordan materialer kan forstås og foredles, og hvordan skapende arbeid utvikler både ferdigheter og dømmekraft.
Å skape noe nytt innebærer å våge seg frem uten å vite helt hvordan det vil gå. Materialet yter motstand. En løsning holder ikke. Vi må se nærmere, justere og forsøke igjen. Her ligger snubletrådene, men også muligheten til å oppdage noe og lære.
Det krever tålmodighet å bli værende i et arbeid som ennå ikke lykkes. Og det gir en egen stolthet når vi kjenner at vi får det til – med hode, hjerte og hender.
