Her finner du Istid-kopp. Mamma-kopp og pappa-kopp. Kattekopp, monsterkopp og koppe-kopper. Snille kopper, ville kopper og kopper fulle av fantasi. Her finnes det ikke to som er like – men alle er laget med stor glede.  Janne Lepperød er faglærer i kunst- og håndverk ved Brattås skole. Takk til de geniale elevene i 5.klasse, og undervisningsopplegget finner du etter bildene.

«Eg e genial – heretter skal eg kalles for Sid, flammenes herre!»

Kopper med karakter!

Leire er et materiale som både krever planlegging og inviterer til lek. Den kan klemmes, kjevles, bygges, ripes i og formes til nesten hva som helst. Men leira har også sine egne meninger: Deler som ikke festes skikkelig, kan falle av, og en kopp som tørker for raskt, kan sprekke. Det er nettopp dette som gjør leirearbeid så lærerikt. Elevene må bruke både hodet, hendene og fantasien.

Vi arbeidet med leire i tre uker. Klassen var delt i to grupper med 18 elever i hver. Før vi begynte, laget vi en idébank med bilder av kopper i mange forskjellige former. Elevene fikk se at en kopp ikke nødvendigvis trenger å være rett, rund og helt alminnelig. Den kan få ansikt, ører, bein, mønster eller en hank som blir en del av uttrykket.

Men før elevene fikk slippe fantasien helt løs, laget alle en prøvekopp etter den samme oppskriften. Det ga dem erfaring med plateteknikk og med hvordan leirdeler må settes sammen for å holde.

Dette trenger du

• leire
• treplater eller andre arbeidsunderlag
• grillpinner
• kjevler eller glatte rundstokker
• modelleringspinner
• kniver beregnet for leire
• skåler med vann
• evt. plast til langsom tørking

Vi hadde bare én kjevle, så glatte rundstokker – delte kosteskaft – gjorde samme nytten. I kunst og håndverk er improvisasjon nærmest en egen grunnleggende ferdighet.

Alt ble lagt fram før timen startet. Med 18 elever, leire og begrenset arbeidstid er god organisering ikke bare en fordel – det er forskjellen på verksted og vill vest.

Slik laget vi prøvekoppen

1. Kjevle ut leira

   Legg en grillpinne på hver side av leirklumpen. Kjevle over leira til rundstokken møter pinnene. Da fungerer grillpinnene som tykkelsesmål og hjelper elevene med å få en jevn leirplate. Snu gjerne leira underveis, slik at den ikke setter seg fast i platen.

2. Skjær ut veggen

   Skjær leirplaten til et rektangel. Dette skal bli veggen i koppen. Ikke lag platen for tynn – da kan koppen miste formen og hanken få for dårlig feste.

3. Lag en sylinder

   Bøy leirplaten forsiktig rundt og la kortsidene møtes. Rip opp begge flatene som skal festes, smør på litt leireslikker og press dem godt sammen. Glatt skjøten både på innsiden og utsiden.

   Vi kalte dette «å ripe og lime». Delene må få litt motstand i overflaten for å gripe tak i hverandre. Leireslikker fungerer omtrent som lim, men gjør ikke hele jobben alene – delene må også trykkes og arbeides godt sammen. Dette er en anbefalt metode når leirdeler skal festes.

4. Lag bunnen

   Sett sylinderen oppå en ny leirplate og tegn rundt den. Skjær ut bunnen. Rip opp både kanten på bunnen og nederst på sylinderen, legg på leireslikker og press delene sammen.

   En tynn leirpølse kan legges langs skjøten på innsiden og glattes godt inn. Det forsterker overgangen mellom veggen og bunnen. Ingen ønsker en kopp som plutselig bestemmer seg for å bli et rør.

5. Lag en hank

   Hanken kan formes av en leirpølse eller skjæres ut av en liten leirplate. La den gjerne hvile litt før den festes, slik at den ikke siger sammen. Rip opp både hanken og festepunktene på koppen, bruk leireslikker og press godt sammen.

   Koppen og hanken bør være omtrent like fuktige når de settes sammen. Etterpå bør koppen tørke langsomt under plast. Det reduserer faren for at hanken sprekker eller løsner.

6. Gjør koppen personlig

   Da grunnformen var ferdig, kunne elevene legge til mønster, ansikt, ører, bein og andre detaljer. Også her måtte alle deler ripes, få leireslikker og trykkes godt fast. Pynt som bare legges løst på, har en lei tendens til å forlate koppen senere.

7. La koppen tørke langsomt

   De ferdige koppene ble dekket med plast og fikk tørke gradvis før første brenning. Tykke og tynne deler tørker ulikt, og for rask tørking kan føre til sprekker. Langsom tørking er derfor en viktig del av arbeidet – selv om den er mindre spennende enn både modellering og glasering.

Etter prøvekoppen fikk elevene lage sin egen kopp med utgangspunkt i idébanken. Da dukket det opp mamma-kopper, pappa-kopper, dyrekopper, monsterkopper og skapninger som ennå ikke har fått noe navn.

Ingen av koppene ble helt like. Heldigvis. Det var heller aldri meningen.