Skal Grønn Øy lykkes, må miljøspørsmålene heves over partipolitikkens retorikk

Innlegg

Thor Arne Hauer

Torød

Grønn Øy arrangerte sin første festival i sommer. Av det som sto på programmet, var det politikerdebatten på Ormelet som fanget min interesse. For meg er det spørsmålet om festivalen vil kunne utløse politisk handling som er det avgjørende.

Panelet startet med å presentere sine politiske mål, men med noen få unntak var dette for generelt – ei heller særlig forpliktende. Introduksjonene ble derfor formelt langtekkelige, men synliggjorde en voksende erkjennelse av at det er nødvendig å ta miljøproblemene på alvor. Av frykt for å støte noen fra seg eller å kreve for mye av folk ble formuleringene likevel for vage og løsningene tilpasset å skulle tekkes mange – med andre ord så krever en ikke for mye av noen. Dette engasjerer ikke de engasjerte.

For at Grønn Øy skal kunne lykkes så må miljøspørsmålene heves over partipolitikkens retorikk, og det innebærer at festivalen må arbeide for at alle partiene drar i samme retning. Jeg tror det er mulig fordi så mange viser vei – over hele kloden. Med ett er vi som samlet i Noahs ark og mer enn noen gang i samme båt.

Debatten ble dessverre ikke et spørsmål om privatbilismen, men hvem som hadde æren av at Borgheim sør ikke ble bygget ut. Det å få vite hvem som syklet og hvem som kjørte bil til møtet, kan også virke mot sin hensikt. Og når boplikten i første rekke blir et spørsmål om en er for eller imot statlige reguleringer, mens en burde ha fått svar på en eventuell miljøgevinst av dette, så mister debatten fokus. Og troverdighet.

Jeg kom med et håp om å få høre om viljen til reduksjon. Det er først når vi tar inn over oss at ytterligere vekst er umulig, at vi kan komme oss videre. Og at vi innser at de aller, aller fleste ikke kommer til å leve noe dårligere liv med mindre.