– som forutsetning for dialog. Kulturformidler Janne Lepperød er opptatt av hvordan elever deltar og på hvilken måte hun kan legge til rette for deltakelse gjennom fysisk aktivitet, kommunikasjon og samtale. Med seg på skolebesøkene har hun en koffert med bilder og bøker som til sammen utgjør et helt bibliotek med følelser. Følelsesbiblioteket er laget av Anna Fiske og det er Kunst i Skolen som står bak vandreutstillingen.
Faglige mål: å språkliggjøre både opplevelser, tanker og stemninger, så vel som bevisstgjøring av følelser og visualisering av disse.
Kontakt, tillit og trygghet som forutsetning for dialog. Det første møtet med elevene er spesielt viktig, særlig i DKS sammenheng, ettersom det på kort tid skal etableres et tillitsforhold. Jeg ber elevene si navnene sine høyt, og møter blikket til hver enkelt. Det er et poeng at hver elev får høre sin stemme og bli sett, deretter ønsker jeg velkommen og sier at jeg vil komme inn i klasserommet på nytt tre ganger (!) med én ny følelse for hver gang.
Etterpå stiller jeg spørsmål som; «hvilken følelse tror du jeg hadde første gang jeg kom inn i rommet ?», «Hvordan så du at jeg var sint?», «Hvordan var stemmen min?» etc. Gjennom å stille enkle spørsmål som alle kan svare på, lar mange slippe til med sine forslag og gi ros, etableres et tillitsforhold med elevene og jeg har avdramatisert hvilke krav som stilles til dem i den nye settingen. Dagsplanen blir så presentert: «Vi skal bli litt bedre kjent med følelsene og finne ut hvordan det er å være dem». De skal dessuten få møte bildene til Anna Fiske, tegne egne bilder, og leke/dramatisere. Det blir klart presentert hva elevene skal gjøre. Det gir en trygghet å vite om det midt i det utfordrende og nye.
Språkliggjøring av sanseopplevelser. En rekke øvelser følger der elevene blir spurt om å vise hvordan de rynker på nesen, himler med øynene, beveger munnen og hever øyenbrynene når jeg nevner ting jeg har sett, hørt eller luktet. Setningene er enkle slik at de lett kan kjenne seg igjen. Elevene blir så bedt om å «fryse» til statuer som feks. «sinnataggen». I denne øvelsen trekker elevene kort der en følelse står skrevet, sier det høyt for klassen som «fryser» følelsen fast. I de neste øvelsene tar vi utgangspunkt i ord og setninger som er hentet fra bøkene til Anna Fiske og dramatiserer disse.
Den viktige elevpresentasjonen. Denne fasen i undervisningsforløpet er svært viktig for elevenes læringsutbytte. Elevene deles i mindre grupper, og gruppen får utdelt et bilde hver. Hva kan de se? Hvilke former og farger er i bildet? Hva tror du jenta i bildet tenker på? Hvilke følelser uttrykker bildet? Neste skritt er å ta frem bøkene og la elevene finne bildet «sitt». Til slutt presenterer elevene bildene i plenum, men dette kan også gjøres i grupper eller individuelt.
Fordypning med tegning og avslutningssamtalen. Den siste fasen gir ro og elevene får her mulighet til å fordype seg i en følelse. De får utdelt et ark og fargeblyanter (alle får like farger og like mange blyanter) og får beskjed om å tegne feks; «hva gjør deg glad?» De kan også lage tankebobler som vi har vist til i Anna Fiske sine bilder. I denne fasen går jeg rundt og ser på bildene, men lar de være litt i «fred». Bildene samles inn til slutt og gis til læreren med oppfordring om å ta bildene i bruk ved senere anledning.
Til slutt går jeg gjennom hva vi har gjort disse timene, og forteller hvilken følelse jeg har etter å ha blitt kjent med dem. Jeg forlater klassen med å poengtere at hver og en er unik, at de er konger og dronninger i eget liv! Elevene skal ha med seg en god følelse av å ha mestret utfordringen når dagen er over.
Opplegget i sin helhet kan virke enkelt, men er i realiteten ganske krevende i og med at elevene hele tiden skal veksle mellom oppmerksomhet på egen opplevelse og andres. Repetisjonen, det at øvelsen gjentas for hver ulik følelse, er et viktig pedagogisk grep som gjør det mulig å bli fortrolig med tankegangen. Hele undervisningsdelen går mye ut på å språkliggjøre både opplevelser, tanker og stemninger, så vel som bevisstgjøring av følelser og visualisering av disse. Hvordan kunnskapen som oppstår i løpet av skolebesøket blir brukt videre i skolehverdagen blir opp til lærerne og skolen, men temaet inngår som del av fagfornyelsen blant annet gjennom det tverrfaglige temaet livsmestring.