At elevers «manglende motivasjon» i den norske skolen til stadighet debatteres er en av realitetene som bare har blitt en vane, men som egentlig er vanvittig. Skolen bør være et sted man skal trives, kan skaffe seg erfaringer og gjøre ting som er meningsfylt. Slik er det ikke – ikke for alle i allefall.
Elevundersøkelsen viser at motivasjonen til elevene daler fra femte klasse. Mellom 7. og 10.klasse når den bunn. Mange elever opplever at skolen ikke er relevant og at det er for mye stillesitting. Egentlig er det ikke så vanskelig å forstå: å sitte stille på en stol, være disiplinert og venne seg til å leve med ubehag er ikke for alle! Allerede i 1910 fremhevet den amerikanske filosof, pedagog og psykolog Dewey at barn ikke er skapt til å ta imot passiv læring, de er nysgjerrige og trenger å være i aktivitet og utforske.
Er det naivt å tro at elevers «manglende motivasjon» kan ha sammenheng med manglende tilgang på gode verksteder; sløydsaler, tekstilavdelinger, skolekjøkken, skolehager, og musikkavdelinger? Verksteder der elevene kan lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter (LK20). Verksteder utstyrt med ulike materialer som tre, leire, tekstiler, maskiner og gode råvarer. Materialer som trigger nysgjerrigheten og som bidrar til kreativitet, lek og læring.
Meanwhile, in skole-norge: material-tørke og innsparing.
Skolens verksteder står for fall; skolekjøkken som gir minner om «Fjernsynskjøkkenet», skolebibliotek sist oppdatert med Døden på Oslo S, musikkavdelinger uten instrument. Kunst- og håndverksavdelinger med skrikende sager og gamle symaskiner. Barn lærer ikke å snekre av å se en film om snekring. Og ja, jeg overdriver, men langt mindre enn du tror!
Det er enkelt å avfeie på drømmen om at alle elever i skolen skal få kjenne på motivasjon, mestring, læring og utvikling som naiv Bjørnstjerne Bjørnson romantikk; glade barn i lek og læring, arbeidsro, konsentrasjon og rom til meningsfull fordypning.
Hammer, spiker og plank. Luft, kjærlighet og kompost.
Men som lærer i grunnskolen på 16 året, forstår jeg drømmen godt. Jeg kjenner meg heldig som får lære bort kunsten å snekre, veve, sy og male til så mange barn og unge.
Kunst og håndverk handler om å lære gjennom å arbeide med materialer, med verktøy og utstyr, med hånd og øvelser og med skapende prosesser. Det er en måte å forstå og mestre verden omkring oss på. Skal man lage en fuglemater, mekke en sykkel, rigge et teater, jobbe med re-design, lage en ny matrett eller hva som helst, så krever det at man finner ut av en del ting.
Den praktiske tilnærmingen gir mening til teorien, nettopp fordi det skal brukes til noe.
Selve grunnlaget for ferdighet og mestring i arbeid med materialer, redskaper og teknikker legges fra 1-7 trinn (Nielsen, 2019). Da er det nærliggende å tenke at i disse årene bør kvalifisert lærerfagkompetanse vektlegges. Slik er det heller ikke. Hele 50% av de lærerne som underviser i faget Kunst og håndverk i grunnskolen har ingen studiepoeng i faget. Det er et svakere resultat enn for 20 år siden, og da er det nærliggende å tro at det svake resultatet skyldes mangel på utdannede lærere i faget. Men slik er det ikke. I spørreundersøkelsen som ble presentert i artikkelen: Hvorfor elever mangler kompetente lærer i Kunst og håndverk oppgir de som utdannet seg til faglærere i design, kunst og håndverk i perioden 2008-2018, at det er vanskelig å få ansettelse i skolen. Og dersom de får jobb i grunnskolen, så viser undersøkelsen at de ofte settes til andre oppgaver enn å undervise i Kunst og håndverk. Når lokale skoleledere unnlater å ansette og bruke kvalifiserte lærere, så får ikke elevene nyte godt av den lærerkompetansen som staten allerede har finansiert utdanningen til (Nielsen, L. M., & Lepperød, J. (2019).
Det hjelper selvfølgelig ikke å være kreativ hvis du ikke kan faget (…) en forfatter må beherske språket, en skulptør må kjenne materialenes egenskaper (Østby, 2020)
Det er forfatter Hilde Østby som skriver dette i boka: Kreativitet – hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmeren skal redde verden. Skal skolen bidra til å fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling, må det følges opp av rammer i form av verksteder, egnede lokaler og utstyr som gjør det mulig å realisere målsettingene. Det trengs en tydelig prioritering fra skolemyndigheter og ledelse. Og det trengs kompetanseheving og bemanning.
At elevers «manglende motivasjon» i den norske skolen til stadighet debatteres er en av realitetene som bare har blitt en vane, men som er vanvittig.
Vanvittig fordi elevene har fortalt oss hvorfor de mangeler motivasjon. Lenge. Helt siden 2015. Motivasjonen daler fra femte klasse. Mellom 7. og 10.klasse når den bunn. Elevene har fortalt det gang på gang. De vil ha en mer praktisk og variert skole. Nå er en ny stortingsmelding om 5.-10.trinn under oppseiling og Kunnskapsministeren ønsker seg innspill om praktisk læring.
Her er mitt forslag til Tonje Brenna: Gi midler til skolens verksteder, skolekjøkken, skolehager og musikkavdelinger. Sørg for at skolen har gode rammer i form av midler til utstyr, kompetente faglærere, tilgjengelige rom og økt bemanning.
Referanse:
Dewey, J. (1910). How we think. New York: D. C. Heath & Co publishers
Kunnskapsministeren ønsker seg innspill om praktisk læring
Lepperød, J., Kallestad, T., Gilje, Ø (2013) Kunst Håndverk, teknologi og design. Fagbokforlaget.
Nielsen, L. M., & Lepperød, J. (2019). Hvorfor elever mangler kompetente lærere i Kunst og håndverk . FormAkademisk , 12(1).
Nielsen, L.M. (2019). Fagdidaktikk for kunst og håndverk. I går, i dag, i morgen. (2.utg.) Universitetsforlaget.
NHO vil ha skoleverksted på alle grunnskoler
Østern et al., 2019. Kroppslig læring.
Er en mer praktisk skole mulig? Innspill fra lærere på 5.–10. trinn (Rapport 1/2023)
P.S: Frist for å sende innspill til meldingen er 1. juli 2023.